01. mai 2003 var jeg på stevne i Moss og fikk den hyggelige meldingen fra Linda at Ben var født.

Ben er halvbror til Oscar - min første border collie - de har samme far. Ben viste seg snart å være veldig lik Oscar i gemytt. Rolig og snill og en skikkelig kosehund. Ben var utrolig snill som valp og det var takket mye Oscar. Oscar ble som en far for Ben. Prøvde Ben seg på noe galt, f.eks. å tygge på bordben så kom Oscar og ga beskjed om at dette ikke var lov.

Jeg hadde nå plutselig tre hunder å ta meg av Alf, Oscar og Ben. Men det gikk utrolig greit. De var kjempesnille hunder alle sammen. Flotte turkamerater. Vi gikk masse turer der vi bodde den gang (har flyttet til Stavanger fra Asker) med flotte turområder i skogen. Og ca. 300 meter til et vann. Både Ben og Oscar ble kjempeflinke til å svømme og dette var noe de elsket. Jeg kastet pinner og de la på svøm. Alf var nok ikke fullt så ivrig, han måtte bæres ut i vannet for å få seg en dukkert.

Jeg begynte også tidlig å trene Ben på agility. Han viste seg å være en enda bedre hund på ag-banen enn hva Oscar var.

Da Ben var 2 år var han så uheldig å ryke korsbåndet tverrs av. Han ble operert på Drammen dyreklinikk og fikk svømmetimer på Aqua-dog i Sandvika. Han kom seg utrolig raskt og vi kunne fortsette treningen etter 5 måneders avbrekk. Ben fortsatte fremgangen og i dag er han i klasse 3 i ag.

I 2006 flyttet vi til Stavanger - Oscar, Ben og jeg. Vi begynte i Sør-Rogaland brukshund klubb og fikk hjelp og veiledning slik at Ben ble veldig flink. Vi sliter litt fortsatt med feltene fordi han har det litt travelt.

Ben har alltid var glad i damer og det er ikke alltid like klokt. Han kan stikke av en tur for å sjekke om det er noen løpske tisper i nærheten og

Onsdag 08. april 2009 var en slik dag - dagen før skjærtorsdag. Min samboer skulle ta Ben ut av bilen og inn i huset. Plutselig så Ben sjangsen til å stikke av. Han kom ikke hjem og vi ringte både politi og Falken. Vi lette i flere timer, gikk turer i skogen, kjørte bil og lette og lette. Men Ben var borte. Jan tok bilen og kjørte en tur til. På motorveien så han blålys (politi) og så ringte telefonen. Det var politiet som spurte om vi hadde fått tilbake hunden vår. Men nei det hadde vi ikke. Det viste seg at Ben var kommet gjennom gjerdet og utpå motorveien og var blitt påkjørt av en bil. For å gjøre historien kort. Ben var heldig, måtte sy et par sting, litt mørbanket og forslått med litt skraper her og der, men ellers veldig bra. Han ble sykemeldt, men i skrivende stund er han på bedringens vei og snart tilbake nok en gang på ag-banen.